Angina Pectoris – Hjertekrampe

Hjertekrampe, også kjent som angina pectoris eller angina på folkemunnen, er en betegnelse på den smertefølelsen eller ubehaget som forårsakes av for liten blodtilførsel til en del av hjertemuskelen. Angina kan vare i noen få minutter, men sjel den over 20 minutter ved "stabil" angina

For at hjertemuskelen skal få oksygen og næringsstoffer til sin pumpefunksjon, har den sitt eget arteriesystem. Disse årene ligger utenpå hjertet som en krans, hvorav navnet kransårer eller koronararterier.

Ved angina er kransårene trangere enn normalt, noe som oftest skyldes fett (Kolesterol) avleiringer i åreveggen. I situasjoner som medfører høy puls, eksempelvis snømåking, stilles det økt krav til hjertets pumpefunksjon. Misforholdet som oppstår mellom behovet for oksygen og tilførsel av oksygenrikt blod til hjertemuskelen, gir opphav til angina.

Anginaplagene kommer som regel først når en av blodårene er så innsnevret at åpningen er mindre enn halvparten av den opprinnelige diameteren.

 

Typiske symptomer på angina pectoris:

  • Smerte, ofte midt i brystkassen/brystryggen
  • Trykk, stramming eller ubehag i brystkassen
  • Følelse av et tønnebånd som strammes rundt brystkassen
  • Noen kjenner angina som smerte lokalisert til hals eller kjever, mens andre kjenner den mer i ryggen eller høyt i magen. Utstråling av smerten til venstre arm er også hyppig forekommende.
  • Smerter som kommer ved fysisk anstrengelse, psykisk stress eller når du blir utsatt for kulde.
  • Smertene forsvinner ved hvile eller hvis du tar nitroglyserin, en medisin som utvider blodårene slik at hjertemuskelen letter tilføres blod og oksygen.

Hva er forskjellen på Hjerteinfarkt og angina?

Både angina pectoris og hjerteinfarkt skyldes åreforkalkning i kransarteriene. Ved angina er det kun forsnevring, og blodet kan fortsatt i noen grad passere forbi forsnevringen. Ved hjerteinfarkt foreligger total gjentetting av åren og deler av det området som forsynes med oksygen i hjertet vil dø, noe som reduseres hjertes funksjon i stor grad.

 

På Sterk Legevakt øst gjennomfører vi følgende undersøkelser ved mistanke om angina:

 

EKG (elektrokardiografi)

Er en metode for å registrere og lese av elektriske spenningsforskjeller i hjertemuskelen. Elektroder festes på bestemte steder på brystveggen, armer og ben. Undesøkelsen bidrar med å gi verdifulle opplysninger om mange sider ved hjertets funksjon.

Arbeids-EKG

Arbeids-EKG (belastningstest/stresstest) er en test på ergometersykkel hvor man under EKG-overvåkning belaster hjertet for å se om oksygenmangel i hjertet gir seg utslag i EKG-forandringer. Undersøkelsen gjøres for å se etter om det tilkommer EKG-forandringer som er typiske for pasienter som har koronarsykdom, som for eksempel angina.

Ekkokardiografi

Er en undersøkelse hvor en ved å bruke ultralyd får en fremstilling av hjertets anatomi, og hvor en i tillegg kan se og høre blodstrømmen i hjertet. Undersøkelsen utføres ved å føre en ultralydprobe mot utsiden av brystveggen mens pasienten ligger i venstre sideleie. Undersøkelsen er spesielt nyttig i forhold til å se på anatomiske avvik som for eksempel skadede hjerteklaffer, og til å se på hjerteveggens bevegelser. Ekkokardiografi er standardundersøkelsen for å se om tilstanden hjertesvikt foreligger (nedsatt evne til å pumpe blodet framover).

Hvis du får plager som gir mistanke om angina eller dersom vante eller stabile plager forverrer seg, anbefaler vi at du bestiller time hos vår kardiolog eller en av våre leger.

Dersom du får uvanlig kraftig eller langvarige symptomer, spesielt som varer i over 20 minutter, bør lege eller sykehus kontaktes raskt!